Marianne's store lille verden

Devil in disguise

2007-01-18T13:45:00.000-08:00

Visste vi det ikke...

Inne i nerdenes verden...

2007-01-18T12:45:00.000-08:00

...kan jeg fortelle at jeg lærte på skolen idag at Nitrogenmonoksid (NO) var kåret til ÅRETS MOLEKYL!

Jeg sender mine varmeste gratulasjoner!

WOW

2007-01-18T10:28:00.000-08:00

World Of Warcraft heter det, eller unnskyld, WOW, in short! Som kanskje enkelte har fått med seg kom det ut et nytt internett-dataspill i denne serien tidligere i uken. Nerdene sto linet opp utenfor Galleriet og Bergen Storsenter i timesvis midt på selveste mørkenatten for å få tak i vidunderet. Jeg måtte selvsagt forhøre meg litt om hva i alle dager dette var for noe, så for spesielt interesserte er her noen pure facts:

I World Of Warcraft finnes det nesten 10 millioner innbyggere (disse er selvsagt(?) fordelt på ulike servere)

Det er 70 level'er, og i min uvitenhet synes jeg det var opplagt at man hadde rundet spillet når man var ferdig med level 70 (slik man gjorde etter åttendeverden med SuperMario..). Jeg var visst helt idiot som kunne tro det.

En vanlig spilleteknikk er PVP (les: player vs. player). PVP'er man mye får man mer honor points og man kan kjøpe seg ulike items, som f.eks et tøft sverd. Eventuelt kan man spille i egne Instanser, som er små verdener der man er usynlig for dem som ikke er i verdenen. Her er det større rewarder å hente. Det er vanlig at kompisgjengen avtaler et visst tidspunkt og en quest (les: et offer de i fellesskap skal kverke.) I min verden kalles dette ekstrem utfrysning!

For meg virker det ganske uforståelig at folk kan sitte dag og natt med dette her, så jeg mente at det måtte da i det minste finnes en fin premie til vinneren. Og selvfølgelig, at jeg ikke gjettet det;

Man får sponset en internettside! Wow!

Legimitasjon

2006-12-21T07:08:00.000-08:00

Nå ble jeg nettopp spurt om leg da jeg kjøpte øl. Hva skjer - ser det ut som jeg er 17?

Våre nye samboere

2006-12-15T14:18:00.000-08:00

Tiltross for iherdige forsøk, har vi fått lite respons i jakten vår på en ny samboer. I dag var Karina og jeg dermed virkelig på offensiven og har faktisk gått til innkjøp av ikke bare èn- men av tre samboere! Valget falt på noen merkelige fisker kalt kampfisker. Karina er visstnok dreven i å håndtere denne fiskerasen, så det ble til at jeg måtte stole på henne. Vi endte opp med en gutt og to jenter -bigami er trossalt tillatt i fiskeverden.
Samtidig slo vi på stortrommen og kjøpte en plante til våre nye venner, som visstnok skal tåle ekstreme forhold både når det gjelder lys og temperatur-noe som passer bra i Sigurdsstova.
I sted kom riktignok panikken da jeg trodde den ene av dem hadde dødd av miljøforandringene.
Heldigvis lå den visst bare og hvilte seg. Fisker sover jo tydeligvis de også.

Karina hadde lovet Kristin at vi skulle kalle en av fiskene opp etter henne. Vi bryter ikke våre løfter og har derfor døpt den store, flotte, blåfargede fisken på bildet for nettopp Kristin. At dette er hann-fisken spiller en underordnet rolle. Vi har enda ikke funnet navn til damene. Den ene har vi foreløbig døpt Støggen, men det er litt slemt å kalle henne det i lengden kanskje? Navneforslag mottas altså med takk!

Her er en av jentene avbildet. Støggen nekter å la seg fotografere. Jeg tror hun er litt sjenert.

Snart, snart...

2006-12-11T03:29:00.000-08:00

5 timer til JULEFERIE!

Ørjan blir 24

2006-11-25T01:30:00.000-08:00

Hurra Hurra Hurra

Kjærlighetsviser? Eller andre viser.

2006-11-19T10:51:00.000-08:00

Ragnhild har på sin blogg satt i gang en spørreundersøkelse om hva som var 80-tallets beste ballade! For å herme skikkelig, er jeg ute etter å sjekke hva mine lesere mener er 90-tallets beste lovesong? Skru tiden tilbake og finn frem minnene!

Besøk gjerne også the golden eighties på www.rare-refleksjoner.blogspot.com

Sett i gang! :)

Det perfekte

2006-11-12T11:17:00.000-08:00

En studenttilværelse med fast lønn og ingen eksamener. Sukk.
Hva sier dere?

19 år siden jeg ble storesøster

2006-11-12T02:38:00.000-08:00

Gratulerer med dagen til store lillesøs:)

Dette internettet altså

2006-09-26T04:02:00.000-07:00

Å google folk er jo tilsynelatende i vinden. Ved å gjøre nettopp dette fant jeg en ut en liten interessant greie da jeg googlet meg selv. Navnet mitt dukket nemlig opp i en underskriftskampanje.

"No har organisasjonane som er med i Nynorsk Forum gått saman i aksjonen «Nynorsk data 2000» for å organisera og samordna krav om nynorsk programvare og operativsystem.
Det går no føre seg underskriftsaksjonar for programvare på nynorsk over heile landet...

Er du lei av at datamaskina di berre er på bokmål? Vil du ha ei maskin på nynorsk?"

Dette har Marianne Magnus, student fra Bergen, ønsket, som nummer 507 av 851 engasjerte underskrivere.

Statistisk Sentralbyrå kan fortelle meg at det finnes 3,2,1 eller 0 personer med mitt navn i Norge, og såvidt jeg vet er det bare en kunstner i Oslo og meg selv som heter det. Med andre ord er det definitivt meg som i dette tilfellet plutselig er blitt en nynorsk-forkjemper. Kreativt gjort av den som har kommet på det, om sant skal sies.

Underskriftene er forøvring levert til statsråden.

Ps. Og Marianne Skogvold, du er nummer 509 ;)

Høstentustiasme

2006-09-16T06:25:00.000-07:00

Jeg må bare uttrykke hvor fornøyd jeg er med dette sinnsyke været!! Sist jeg sjekket så var vi nærmere oktober enn august! Jeg blir så glad:)

Hurra!

2006-09-02T06:38:00.000-07:00

I min svært høytidelige spørrekonkurranse, er gleden stor over å kunne meddele at trekkspill vant en solid seier over panfløyte når det gjelder det verste instrumentet.

Jeg gratulerer.

For ordens skyld...

2006-08-27T03:40:00.003-07:00

Jeg lurer, enkelt og greit, på hva mine lesere synes er verst instrument å høre på av trekkspill og panfløyte?

Kristin og jeg har nemlig hatt høylytte diskusjoner angående dette i sommer. Jeg ønsker herved å begrave stridsøksen ved å få bekreftet deres meninger. For altså, svaret er jo opplagt;)

Hva skjer?

2006-08-26T14:19:00.000-07:00

Jeg kryper til korset. Hele 2 måneder siden siste oppdatering kvalifiserer vel nesten til å kunne kalles litt for gale. Sommeren har flydd avgårde og vært innholdsrik på mange måter. Spania skuffet som vanlig ikke da jeg, sammen med Kristin og Ørjan, tilbrakte (som de fleste sikkert har fått med seg til nå) en uke i Alicante i slutten av juli. For å oppsummere snakker vi Sangria, strand, tüdler, yatzi, gjøreingentingmodus, internettadresser, høy vepsefaktor, rødvinskvelder og masse latter.

Videre gikk turen til Barcelona for Ørjan og min sin del. Jeg vil driste meg til å påstå at dette er byen som har alt. En fantastisk uke.

Før jeg visste ordet av det var jeg hjemme igjen og i gang med ernæringsstudiet. Det som er helt sikkert er at det føles bra å endelig være ekte student igjen:)

En av høstens utfordringer får kanskje bli en litt flittigere bloggoppdatering. Jeg skal iallefall gjøre mitt beste. Og såvidt jeg har lært, så holder det i massevis.

BB-Sofus

2006-06-14T15:54:00.000-07:00

I følge linken http://www.side2.no/tvguide/article660358.ece skal det nå lages Big Brother for kattepuser. Kan det være noe for Sofus? Er han den testosteron-fylte dyriske varianten av Jessica? Hva får vinneren? Spørsmålene er mange.

En dag på jobb

2006-05-21T13:16:00.000-07:00

I dag ble jeg vist fing til av en dame i 60-årene. Dette fordi jeg ikke ville slippe henne og venninnen hennes inn på en film som hadde startet en halv time tidligere. Det var ikke en uskyldig, tilfeldig fingeropprekning som kunne tolkes som et "fuck you", neida, dette var med overlegg! Ansiktsutrykket hennes var nemlig ikke til å ta feil av.

Jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle reagere. Når jeg tenker på det i ettertid så burde jeg jo gjeipet tilbake...

Klimaks?

2006-05-19T06:11:00.000-07:00

Her i sted mottok jeg en litt snodig tekstmelding. Det stod som følger:

"Firma i vekst søker dyktige medarbeidere. Eksepsjonelle karrieremuligheter og lønnsbetingelser. Må ha bil og førerkort. Send kodeord klimaks til 26001".

Først og fremst, hvem er dette firmaet og hvorfor har 26001 mitt telefonnummer? Hvorfor i alledager må et firma i såkalt vekst sende anonyme tekstmeldinger rundt for å lete etter ansatte? Og sist, men ikke minst, hvorfor er klimaks kodeordet?

Nei, dette var litt suspekt. Noen andre som har fått jobbtilbud i dag?

Flere rare refleksjoner på gang

2006-05-17T03:25:00.000-07:00

Midt i den hektiske eksamenstid er ikke bloggoppdatering hovedprioritet. Eller, det er vel bare løgn å si at jeg ikke har tid til det, for jeg leter jo hele tiden etter mer spennende ting å gjøre på enn å fordype meg i bøkene. Sannheten er at ekstremt lite skjer i min store lille verden for øyeblikket. Som igjen fører til at det ikke er noe å blogge om. Men samtidig er det jo det jeg blogger om nå, at det ikke er noe å blogge om. Var det noen logisk sammenheng i den setningen, mon tro? Jeg skyler på at det er 17. mai, og jeg skulle gjerne gjort alt annet enn å fordype meg i cellebiologi.

Tiltross for mangel på interessante innspill fra meg, har Ragnhild hoppet ut i blogguniverset og dermed er det bare til å klikke seg inn på www.rare-refleksjoner.blogspot.com.

Navnet i seg selv lyder som at vi har mye spennende i møte;)

Kjønnsmessig forvirring

2006-03-26T07:08:00.000-08:00

Ikke jeg altså. Men vår alles kjære Bambi. Er akkurat kommet hjem fra en opphetet diskusjon på jobben angående kjønnet til dette sjarmerende dådyret. Selv har jeg alltid sett på det som en jente. Det har liksom aldri vært noe tvil. Anders, derimot, hadde alltid trodd det var en gutt, så vi funderte på om vi kanskje kjønns-identifiserte oss med Bambi.

Jeg kan ikke si om det er navnet eller øynene, men det er definitivt noe feminint over henne! Til tross for at jeg fikk to kunder enige med meg i at vi snakket om en jente, var flertallet imot meg og det ble iherdig påstått at Bambi er et gutte-dådyr. Disse slemme menneskene, som altså prøvde å ødelegge mine barndomsvisjoner, stod nemlig og fortalte meg at Bambi fikk horn på slutten av den første filmen. Jeg tror jeg må ha fortrengt denne scenen.

Er det meg som er rar? Har virkelig ingen andre sett på Bambi som et hunnkjønn? Hva er Bambi egentlig, et feminint gutte-dådyr? Jeg krever svar!

Uansett, for meg vil alltid Bambi være en jente. Så det så!

På søkeren

2006-03-21T04:09:00.000-08:00

I disse søknadstider kom jeg i sted over "Søkerhandboka 2006". I forsøk på å lure meg selv, åpnet jeg den med liksom-iver og tenkte at det kanskje kunne helt utav-det-blå dukke opp et ufattelig spennende studie. En utdanning som bare skrek etter meg, men som jeg av en eller annen grunn ikke hadde lagt merke til tidligere - og som best av alt ikke hadde en poenggrense ved fjorårets opptak som nærmet seg 7-tallet.

Her dukket det opp studier som lysdesign, utmarksforvaltning, romfysikk, kostøkonomi&ernæring(kunnskap om priser på mat?!), sjømat og kvalitet, jakt-organisering og guiding, rekreasjonsstudie, geomatikk, velferdsfag (så harmonisk!), husdyrfag, for ikke å glemme utmarksturisme.

Jeg er bare helt facsinert over at noen kreative sjeler finner på å opprette slike fag. Og enda mer facsinert over at noen faktisk velger å studere dem.

Jeg, derimot, ble desverre ikke særlig mye klokere. Uansett hvordan jeg vrir og vender på det ender jeg alltid opp med det samme. Selvom jeg ofte ikke ønsker å ville det. Pokkers ambisjoner altså.

Marerittet mitt er en 10-års-gjenforenings-klassefest der skrekkscenariet er som følgende:

-Så hva jobber du med da, Marianne?
-Joda, nå skal du høre, jeg driver å forbedrer karakterene fra videregående jeg. Tenkte meg på medisin, skjønner du.

Så, skulle dette skje så har jeg her og nå, offisielt, bedt vedkommende om å ymte frampå at det finnes jo andre utdanninger også. Som utmarksturisme for eksempel.

:)

Aldri for gammel til å leke...

2006-03-16T17:57:00.000-08:00

03:11, natt til fredag: Etter vi har hatt en stearinlys-preget rødvinskveld (populært kalt Quantum) på NHH, og våre veier skilles, mottas denne melding av frøken Olafsson:
"Kanskje litt på kanten, men jeg har lekt ring-på-spring utenfor i voksen tilstand. Haha. Lenge leve at bertene må gå å legge seg".

Man blir aldri for gammel til å ha det gøy, gitt.

Da flyet gikk i fra meg

2006-03-04T16:14:00.000-08:00

Jeg trodde jeg hadde opplevd nok uflaks med forsinkede fly, kaotiske flyplasser og bagasjeforsvinning for en stund. Iallefall på denne turen. Vel, så feil kan man ta. I dag opplevde jeg en fin reprise på turen min ned til Spania. Ikke bare var flyet forsinket og bagasjen min på Gardemoen borte vekke, men denne gangen var også det siste flyet til Bergen gått. Ikke tale om at det ville vente på en liten jente som på det tidspunkt bare ville hjem. Jeg er sikker på at det ikke det ble vurdert engang!
Etter en 14-timers reise var det rett før jeg begynte å synes litt synd på meg selv.
Tilogmed gratis opphold på flotte SAS-hotell mister sin sjarm i slike øyeblikk.

I morgen skal jeg iallefall handle forsikrings-kvoten min.

Time of my life

2006-03-02T10:25:00.000-08:00

Så var det bare å innse det. Jeg reiser hjem på lørdag. Hjem fra et bekymringsløst liv i fantatiske Salamanca. Har hatt 6 utrolige uker som jeg aldri kommer til å glemme. Jeg har truffet utallige forskjellige mennesker fra hele verden, flere av dem vet jeg at jeg kommer til å fortsette å holde kontakten med. Jeg har opplevd en del av Spania som er så annerledes fra det turist-Spania man vanligvis ser, at det tilogmed er vanskelig å forklare. Best av alt, jeg har lært meg en hel del spansk. Jeg har lært det på en måte jeg aldri kunne lært det i et klasserom hjemme. Og aller helst vil jeg bare lære mer. Mye, mye mer.

Det føler som evigheter siden jeg var i Bergen sist gang. Det er rart hvor mye lenger hver dag føler når den er full av nye opplevelser. Likevel, jeg gleder meg enormt til å komme hjem til alle sammen!

Idag fikk jeg vite at turen min til England ikke var bortkastet. Jeg kom inn!! Det er unødvenig å fortelle hvor overlykkelig jeg er. Jeg er bare så glad noen ser motivasjonen min.
Om jeg drar, aner jeg ikke. De neste månedene vil avgjøre mye.
Hvor jeg befinner meg om et halvt år er altså uvisst. Noe som er skummelt, men også spennende.

Det jeg derimot med sikkerthet vet, er at jeg skal tilbake til Salamanca! Definitivt.

Blir så bra å treffe dere alle igjen, hasta pronto! :)

Tiden flyr (når man har det gøy)

2006-02-20T10:50:00.000-08:00

Februaro loco kalles denne måneden på grunn
av det skiftende været.
Jeg har for første gang opplevd regn her nede. Jeg hadde nesten glemt hvor mye jeg mislikte dette fenomenet. Vått og kaldt og surt og, vel, trenger kanskje ingen nærmene forklaring, ettersom hovedsaklig mine lesere kommer fra byen mellom de syv fjell. Det blir iallefall en lettere overgang når jeg kommer hjem om to uker. To uker. Sukk. Jeg har lyst til å stoppe tiden. Om så bare for en liten stund.

Besøk av Ørjan forrige helg:)

Vel, på tide å komme seg ut i styggeværet.
Og jeg som sendte regnjakken min hjem med Ørjan og alt!

Varme i Salamanca

2006-02-09T07:26:00.000-08:00

I dag er det 16 grader her. Første smak av våren.
Ørjan foreslo skjorts. Jeg synes kanskje det var litt vel dramatisk.
Men deilig er det.

Hva er det egentlig med Spania?

2006-02-07T10:42:00.000-08:00

Hva er det jeg liker med flamenco og tyrefektingens land, "Golden-city" og dem som bor her?

- Hvor høflige folk faktisk er (tro det eller ei). Utrolig koselig å bli møtt med et "hei"og "hvordan står det til?" av fremmede mennesker på gaten.

-At solen alltid skinner. Til tross for snøværet i forrige uke, har jeg enda til gode å oppleve regn. Himmelen er konstant blå!

-Hvordan man kan spise og drikke seg fornøyd for godt under 10 euro.

-Hvor lenge det er lyst om kvelden. Lurer på om vinterdepresjoner er et ukjent begrep i dette landet.

-Siesta. At alle slapper av to timer midt på dagen. Byen sovner. Ingen stress. Ingen dårlig samvittighet for å gjøre ingenting.

-Hvordan man tar livet så med ro at man ikke engang tenker over at det er 10 stykker foran seg i køen i kassen. Det smitter.

-Tapas-kulturen. Nam.

Ting kan ikke alltid være perfekt... Så hva skulle vært annerledes?

-Frokosten. Trodde aldri jeg skulle savne grovbrød så mye.

-Skobutikkene. Alle skoene i vinduet. Bare et tomrom inne. Vindusshopping får en ny betydning.

-Setningen man alltid møter når man er ute, dersom man ikke ser helt innfødt ut: -"What's your name?" på gebrokken engelsk - Snakk spansk for pokker!

-Tidspunktene for måltidene. Middag kl 3, varm mat igjen kl 9. Hva skjedde med mat i seks-tiden? Det er jo da jeg er sulten.

---------

To be continued... :)

Salamanca by night

2006-02-04T09:38:00.000-08:00

Blogg-bilder har ikke vært min sterkeste side de siste ukene, jeg vet.
Her er, om ikke annet, et aldri så lite blinkskudd fra nattens festligheter. Jentene på bildet er Tila, Angelique, Christine og Lisa, som jeg har mye gøy sammen med!

Jeg lover skjerpings.

Mitt møte med England

2006-02-02T11:41:00.000-08:00

Snø lavende ned fra den knallblå himmelen. Vinterkledde mennesker med varm drikke i hånden for å holde varmen. Bakken dekket med et hvitt lag og saltebiler langs veiene. Gradestokk som viser flere minusgrader.
Dette er mitt Spania. For dem som måtte tro noe annet.

Mandag ettermiddag reiste jeg fra vinterværet og nordover. Til England. Til varmen.
Her var gradene definitivt på pluss-siden og snø så ut til å være et ukjent begrep. Etter å ha tilbragt en natt i London gikk ferden videre til Hull. Hvis noen lurer, er det bare å se for seg det bilde man har av en engelsk industriby og gange det med ti. Definitivt ingen turistmål.

Her satt jeg altså, i en småkriminell, forfallen by i midt-England i en studentleilighet uten studenter. Internett-tilgang var det selvsagt ikke. PC'en min var tom for strøm, så jeg fikk ikke ladet I-poden min. Fortvilelsen, derimot, kom da adapteren jeg hadde kjøpt for anledningen, ikke passet i stikkkontakten og batteriet på mobilen min nesten var helt dødt. Ikke bare var jeg uten sjanse til å kommunisere med omverdenen, men jeg hadde heller ingen vekkerklokke til intervju-dagen. Ja, det var kritisk.

Alle som kjenner meg vet at retningssansen min er lik null. Hvordan jeg klarte å komme meg fra Salamanca til en ukjent fjellby i Spania, fly til London, rote meg fram der til et tog til denne fiskerbyen i nord og finne fram til universitetet der, vites dermed ikke.
Men der stod jeg altså, med kartet feil vei, midt inne på Campus, da en høflig engelskmann kom bort til meg og forsiktig spurte: -Are you lost?
Han skal bare være glad jeg ikke fortalte han hvor lost jeg egentlig følte meg.

Da jeg endelig var klar for hjemreisen, gikk jeg til universitetets resepsjon for å få tak i en taxi til togstasjonen. -You can't get any taxi for the next two hours, var svaret jeg fikk.
2 timer?!? Trodde mannen bak skranken at jeg skulle til togstasjonen for å sitte å se på togene eller?

Godt er det å være tilbake i Spania. Takke meg til normale stikkkontakter, taxi når jeg trenger det og trygge gater.

Akkurat som jeg er vant til.

Valuta for pengene

2006-02-02T11:26:00.000-08:00

Hvis noen tilfeldigvis skulle lure på hvordan 1-euros-flyturen min gikk, så kan det nevnes at jeg hverken fikk bruk for kano eller surfebrett. Derimot fant jeg et skilt om at i krise-situasjoner måtte man ikke bruke høyhelte sko, briller, gebiss, armbånd eller øredobber. Jeg følte meg med andre ord litt utsatt. Må innrømme jeg ikke helt skjønner meg på disse britene og deres sikkerhetsregler.

Ellers så fikk jeg plutselig lyst til å hoppe ut på de hvite skyene. De så så gøye, myke og behagelige ut. Men jeg tok til fornuft og tenkte at da ville vi kanskje fått et liknende scenarie som da vår kjære Hugo skulle stupe i skummet på et skumparty, for dem som kjenner den historien:)

Jeg kan ikke si noe annet enn at flyturen var vel verdt Euroen.

Cristie & Emmarian

2006-01-27T07:44:00.000-08:00

Starbucks skal av en eller annen grunn, som jeg enda ikke helt har skjønt, alltid vite navnene våre ved bestilling av kaffe. Dette ble resultatet da Kristin og jeg prøvde å fortelle betjeningen i Madrid for syvende gang hva vi het:

Det skal ikke være lett!

Jeg lever!

2006-01-25T05:19:00.000-08:00

Etter formaninger om å oppdatere bloggen min, kommer her noen ord fra skjønne Salamanca.
Tross i at jeg ikke hadde noen som helst anelse om hva jeg gikk til, har jeg ikke blitt annet enn positivt overrasket på alle måter.

Familien min er koselig, leiligheten midt i hjertet av byen, klassen super og lærerne fantastiske. De får meg til å forstå ting i den spanske gramatikken som lærerne mine i Norge aldri klarte- på norsk! Byen er utrolig sjarmerende, litt mindre enn Bergen, og med gåavstand til alt. Prisene er fantastiske, tapasrett med drikke til 1 Euro! Er en egen atmosfære her, som bare må oppleves.

Hvis noen skulle fremdeles være i tvil, så har jeg det veldig, veldig bra;)

Hasta luego!

PS. Bare så dere vet det, så er det lov til å legge igjen kommentarer...

From Paris to Madrid...

2006-01-21T11:09:00.000-08:00

...and every city I get in , my heart is pumping for love, pumping for love.....

Fra en storby til en annen. Forrige jentetur var i Paris- og nå har vi inntatt spanjakkland. Alt har gått veldig bra så langt- foruten lengre reisetid enn forventet. En ting skorter det likevel på, og det er et rimelig stort problem. Hvordan har det seg at Riojaen sitt store hjemland ikke har skrukork på en eneste vinflaske, samtidig som det er vanskelig å oppdrive vinåpnere. Dermed bloggtema: Hvordan åpner spanjolene vinflaskene sine?

Da sitter vi på hotellet og hører på herlige tyske hits. Kristin sin store favoritt er det fantasiske guttebandet US5. Bursdagstips til henne!!!

Ryktene går forresten om at Kjelling og co er i byn- så det lover bra for kvelden...

Bergen - Madrid, 17 timer

2006-01-21T10:20:00.000-08:00

At ting alltid ikke går som man venter fikk jeg erfare på vei til den spanske hovedstaden. Morgenflyet skulle jeg ta, slik jeg var i Madrid tidlig på formiddagen. Flyet mitt i Bergen var kansellert, men heldigvis fant de plass til meg på et annet. På et propellfly. Vanlige fly går greit, men jeg fant der og da ut at min beskjedne flyskrekk er hovedsaklig rettet mot de to propellsakene på hver side av flykroppen. At disse greiene som går rundt og rundt skal klare å holde flyet oppe, begriper jeg ikke helt. Jeg fikk plass ved siden av en barsking av et mannfolk med så mange tatoveringer oppetter armene at jeg ikke så huden hans. Stakkars mannen hadde det åpenlyst ikke behagelig ombord- han var sikket skeptisk til propellfly han også- for skrekkslagen satt han og stirret på side 12 i BA første halvtimen av flyturen. Plutselig følte jeg meg ikke så pysete lenger.

Propellflyet skuffet ikke og bragte meg utrolig nok til København. Der ventet kaoset. Så og si halvparten av alle avganger var der kansellert, inludert mitt fly videre til Spania. For å få noe informasjon om noe som helst måtte jeg trekke kølapp. Foran meg i køen var det 345 personer- 345 sjeler som var minst like utålmodige som meg - kø i banken hjemme vil aldri mer bli det samme...

Midt i galskapen ble jeg kjent med Lise fra Oslo som også skulle til Madrid. Etter å ha ventet i alt for mange timer ble det vår tur, var alt vi fikk fortalt var at vi måtte overnatte i den danske hovedstaden. Saklig! Jeg fikk gjort det klart at vi skulle til Spania i dag, og Lise prøvde seg med at vi var nødt å komme oss ned NÅ, ettersom vi skulle på viktige forretninger i Madrid (noe som iallefall var litt sant for hennes del). Så, det ordner seg som oftest for snille jenter og vi kom oss likevel avgårde etterhvert- 7,5 timer etter vi skulle. For å få noe som helst igjen på forsikringen måtte det gå 8 timer! Og nei, det hjelper ikke engang å ha en forsikrings-kjæreste! Akk!!

Vel framme hadde var det jo en selvfølge at ikke bagasjen var med flyet. Skulle jo bare mangle.
Vi måtte vente til neste fly ankom nærmere midnatt, og den stakkars kofferten min dukket da opp, minst like lei av flyplasser som jeg var!

Heldigvis kan resten av oppholdet nå bare gå èn vei..... :)

Hva har jeg begitt meg ut på?

2006-01-13T16:12:00.000-08:00

En gang i tiden elsket jeg å fly. Turbulens var det morsomste jeg visste og jeg ønsket alltid at flyturen skulle vare dobbelt så lenge. De siste årene har imidlertid denne entusiasmen avtatt. Jeg har riktignok overlevd innenlands propellfly i både Hellas og Tjekkia, men så hadde jeg de gangene en -riktignok sovende, men likevel- kjæreste ved siden av meg, som jeg kunne knipe hardt i hånden.

Nå skal jeg ut å leke med livet. Helt alene. Jeg har nemlig bestilt tur med et veldig typisk lavprisselskap fra Spania til England om to ukers tid. Billetten kostet meg den nette sum av 0.99 euro- og jeg mener - det er begrenset hvor mange sikkerhetstiltak de kan sette i verk for 8 kroner! Jeg stiller meg litt kritisk, altså, jeg regner med at selv lavprisselskaper har piloter og flyvertinner som skal ha lønn. Og så koster jo sikkert drivstoffet litt. Det er jo et stykke de skal fly. Da kan det neppe være mange euro-centene igjen til vedlikehold og den slags ting som skal hindre at flyet faller ned.

Lite hjalp det på skrekken min da jeg skulle bestille billetten og fikk spørsmål om jeg ønsket å ha et surfebrett eller en kano med på turen. Hjelpe meg- har de ikke råd til redningsvester?
Jeg krysset av for at jeg ikke tok med meg noen av delene, men har så smått begynt å angre...

Endelig

2006-01-04T18:15:00.000-08:00

Endelig bestemt, bestilt og betalt!

Den 20. januar reiser jeg. Har hele tiden tenkt at jeg drar til neste år, men plutselig var visst neste år dette året, og om to uker er jeg avgårde. Salamanca er stedet og ligger ca 2,5 timer vest for Madrid.

Som jeg gleder meg:)

Fjorårets siste timer

2006-01-04T15:45:00.000-08:00

2005 fikk en verdig slutt i Damsgårdsveien 90. Sofaen glimtet med sitt fravær, men hva gjorde vel det når de fargesprakende krakkene fra Sigurdsstova meldte sin ankomst.
Kokkene hadde sin debut når det gjalt pinnekjøtt, men det viste seg at vi hadde ingenting å frykte.

Det hele begynte rimelig sivilisert og fattet:

Klokken slo nytt år, og stemningen var upåklagelig.

For å starte det nye året med å være ekstra klisjeèfull, kan det rapporteres om ekstremt høy sigarføring og at champagnen fløt...

Fattetheten forsvant dermed, sakte, men sikkert...

Denne frøkenen og jeg var forøvrig et par timer etter at dette bildet ble knipset, på plass i billettlukene våre...

Overgangen til 2006 var problemfri, sukessfull og enormt festlig!
Godt nytt år! :)

Paris

2005-12-21T14:58:00.000-08:00

Croissanter, Champs Elyseès, intens leting etter kafeèn til Ameliè, solskinn, Eiffel-tårnet, nattlig utsikt fra Sacrè Coeur, Louvre, Crèpes, MontMatre.

Med andre ord har vi vært så turister som det går an å være, i løpet av tre fantastiske dager, i julepyntede Paris.

Ørjan har konsekvent snakket norsk med fransk aksent og demonsterer nok det gjerne, dersom noen måtte ønske dette.

Ble forøvrig vekket av en melding fra Kristin kl 7 mandag(!) morgen. Fremdeles litt usikker på hva hun ville fram til, men hyggelig var det jo at hun tenkte på oss;
Berrewave deduve er vintr. Armodn. It snakkes.

Kanskje hun prøvde å fortelle meg noe om det lille julemysteriet vårt, som kan leses om på www.kristinolafsson.blogspot.com ? Det hører med til historien at det er Kristin selv som har tatt dette bildet, noe som gjør det hele enda litt mer mystisk.

Juleferie!!!!

2005-12-16T09:53:00.000-08:00

Trengs ingen forklaring.

Paris neste:)

Ny oppfinnelse

2005-12-15T09:09:00.000-08:00

Jeg skal finne opp en telefon som aldri går tom for strøm.
I dag gjorde min kjære mobil nettopp dette. Jeg følte meg, forståelig nok, ubeskrivelig naken. På forhånd hadde jeg avtalt å treffe min søster for å spise middag. Så stod jeg der da og ventet, og både ti og femten minutter gikk. Med kroppen full av eksamensnerver til en spansk-muntlig eksamen jeg ikke har forberedt meg mer enn en halv dag til, var dette ekstremt dyrebare minutter. Etter å ha stått og trippet i nærmere 20 minutter, bestemte jeg meg for å bite i det sure eplet og finne meg en telefonkiosk. Så vidt jeg kunne huske var det fremdeles to gjenlevende telefonautomater på Galleriet, så jeg satte målrettet kursen dit. De var selvfølgelig begge to okkupert av to personer som tydeligvis hadde planer om å bli der en stund. Dette tross i at damen i de ene av telefonene bare stod og holdt røret uten å si et eneste ord. Kanskje hun var stum. Ikke vet jeg. Mannen i automaten ved siden av henne stod og halvskrek på et-språk-jeg-ikke-skjønte-noenting av. Dette samtidig som han smilte til meg på en sånn triumferende måte. Som at han hadde telefonen og ikke jeg. Æddabædda liksom. For en telefonautomat-kultur! Jeg prøvde så godt jeg kunne å vise med kroppsspråket mitt at jeg hadde enormt dårlig tid og ble veldig lettet da den skrikende mannen endelig la på. Han fikk bare tid til å gi meg enda et av triumf-smilene sine, før han tok opp røret og slo et nytt nummer. Jeg fikk bare med at det startet på 00-et-eller-annet. Det var ikke noen lokal-samtale på gang med andre ord. Enda mer frustrert tenkte jeg at dette ville ta tid. Damen uten stemme hadde jeg for lengst gitt opp. Så jeg tok meg likesågodt en runde rundt i førsteetg. på Galleriet, for så å sjekke om lillesøster hadde dukket opp. Dårlig med det. Vel tilbake til telefonautomatene, med nokså demonstrative blikk på klokken, skjønte mannen-med-smilet at kanskje jeg også hadde lyst til å benytte telefonen. Han la på, mumlet noe til meg om "one chance" , og stod pent ved siden av meg mens jeg forsiktig tok opp røret og trykket nummeret til Benedicte. Med hans falkeblikk i nakken, følte jeg meg helt kriminell. Jeg fikk tak i min søster, og kom meg bort derfra så fort jeg bare klarte. Telefonkiosker skal jeg holde meg langt unna fremover. Bruk av automatene går tydeligvis på ansiennitet.

Nå er stakkars strømløse skatten min tilbake i laderen, der den liker seg så godt. Men det var da jeg kom på det, at ladefrie mobiltelefoner hadde vært noe. Det skal bli min greie tror jeg. Patent på det. Tenk hvor mye mindre komplisert verden ville blitt.

Hasta pronto:)

Eksamen

2005-12-09T02:55:00.000-08:00

Da jeg ventet på å få slippe inn til biologi-eksamen opplevde jeg en snodig fyr. Han kunne meddele oss andre i rommet at han brukte alle pengene han tjente på alkohol. Litt forferdet måtte jeg sende en melding til Kristin og fortelle dette. Hun lurte på om A) han var full på eksamen eller B) om han kanskje ikke tjente så mye. Dette er uvisst. Det som er iallefall er sikkert er at denne personen gikk på krykker. Selvfølgelig verket jeg dermed etter å kunne fortelle han at hvis han ikke passet seg, ble det nok rullestol neste!

Desverre fikk jeg ingen spørsmål om hva er kjuk var. Da hadde jeg jo hatt så mange gode svar.

Kjuker

2005-12-06T07:08:00.000-08:00

Jeg er fullstendig klar over at ingen julekalenderkonkurranse kan overgå o' hellige Absalon sin, men jeg har likevel et lite spørsmål til dere som måtte lese dette. I biologi boken min snakkes det hyppig om kjuker. Jeg har idag altså utvidet mitt vokabular med et stilig ord, men jeg lurer fælt på hva som menes med dette. Så, hva er egentlig en kjuk?

Villdyret Sofus

2005-12-06T02:46:00.000-08:00

I mangel av noen heftige nyheter fra mitt for øyeblikket altfor eksamenspregede liv er herved noen bilder av den etterhvert så stuevante nykommeren på Bjørge. Så har iallefall jeg mitt på det rene når det gjelder oppdatering av bloggen min:)

Stakkaren ble tatt fra mammaen sin da han var bitte, bitte liten og har derfor utviklet et avhengighetsforhold til oss mennesker jeg ikke har opplevd maken til. Han tør rett og slett ikke å være alene! Selv idag, da bare dusjkapinettet skilte oss, var han nokså hysterisk. Etter minutter med intens skriking ble han rett og slett stående på to bein oppetter dusjkapinettet. For det gjør han også, til tider både står og går han på to! Helt sant. Lille pusen har kanskje en identitetskonflikt, ettersom han omtrent bare har vært rundt oss tobeinte hele sitt liv.

Dette bildet er faktisk historisk ettersom det (såvidt meg bekjent) er første gang Ørjan har hatt en katt på fanget. Han har tidligere vegret seg mot dette, for i følge han selv er han sikker på at hvis han holder en katt, vil "katten knekke". Må innrømme jeg aldri helt har forstått hva han mener med dette utsagnet.

Sofus er verdens skjønneste når han vil kose, men innimellom våkner villdyret. Da er han helt gal. Mamma kaller ham en tyrann. Benedicte spekulerer i om han har ADHD. Ikke vet jeg.

Men jeg hørte noe om at den nye norske prisen sitt navn betydde villstyring. Så kanskje det lille nurket på Bjørge burde hete Sverre i stedet?

Alkoholmisbruk

2005-11-28T22:50:00.000-08:00

Jeg er fullstendig klar over at det finnes nok av kampanjer og organisasjoner som prøver å hindre ungdom i å misbruke alkohol i en for ung alder. Til tider taes sterke virkemidler i bruk for å skremme små, naive tenåringer fra å rote seg bort i den grusomme Kong Alkohol. Greit nok. Men litt mer overrasket ble jeg da jeg satt her og leste i pensumboken min i psykologi valgfag fra videregående. Svart på hvitt får jeg nemlig ordrett beskjed om bruk av alkohol vil for mange føre til at de må leve resten av livet sitt i rullestol. Som at det var den største selvfølgelighet. Jeg tok selvsagt korken av markørpennen og strøk ut setningen.
Så tenk deg ekstra godt om til helgen, når du sitter med glasset i hånden. Tør du?

Bloggmester Hugo

2005-11-25T23:27:00.000-08:00

Da ville jeg bare takke bloggmester Hugo for undervisning i hvordan legge inn bilder! Vi feirer bursdagen til Ørjan, og rødvinen smaker godt! :)

Ørjan har bursdag!! :)

2005-11-25T00:16:00.000-08:00

Min søte og snille kjæreste fyller i dette øyeblikk 23 år! Hurra for han! Skulle gjerne lagt inn et blinkskudd av et bilde, men mine tekniske ferdigheter strekker seg ikke så langt enda. Gratulerer til Ørjan:) xxx

Føler noen seg kallet til å skrive en liten bursdagshilsen til han her, så gjør gjerne det!;)

Kanel-tyggis

2005-11-22T08:41:00.000-08:00

Måtte alle som har venner eller bekjente som tygger kanel tyggis på lesesaler (eller andre offentlige områder) be dem slutte med dette snarest! Det stinker! Og dermed forsvinner all konsentrasjon i takt med kanel odøren som siver ut i rommet. Dessuten smaker jo kanel tyggis rett og slett fryktelig! Enkelt og greit en utrolig tåpelig oppfinnelse. Noen som er uenig?

Kjemiens verden

2005-11-20T02:49:00.000-08:00

Jeg er frustrert. Allerede på barneskolen da tekststykkene kom snikende inn i mattebøkene mine forstod jeg at kunnskap som bestod av tall og tekst i samme oppgave ikke var noe for meg. Likevel sitter jeg her, aldri så mange år senere, med 3KJ bøkene foran meg og irriterer meg i hjel over dette kjemiske univers som jeg ikke forstår noenting av! Og dette gjør jeg frivillig! I mine mest fortvilte øyeblikk (som en grå og trist søndagsettermiddag i november, når det er under en uke til eksamen) tenker jeg at jeg kanskje burde gitt meg den gang da jeg satt å funderte på hvor mange epler Lise hadde tilsammen hvis hun hadde 2 og fikk 2 til av Per... Måtte det komme en kjemisk åpenbaring til Sigurdsgate 23 en av de neste dagene!!

Min tur!

2005-11-19T12:26:00.000-08:00

Følte jeg måtte hoppe ut i dette blog-universet, jeg også. Så blir det jo spennede å se hvor det bringer meg :)